Beatles, Rolling Stones og Kinks hadde vekket den helt store musikkinteressen hos kameratgjengen langt der ute på landsbygden, og derfor ble en låve det første øvingsstedet når man ville starte eget band. The Ghost var første navnet. Familiens Radionette med grammofoninntak ble brukt som forsterker da den aller første elektriske gitaren ble kjøpt på postoppkrav, og dette var stort! Men man oppdaget snart at det ikke holdt mål i lengden. Men datidens pop-pionerer måtte sette tæring etter næring, og det ble tatt alle slags drittjobber for å skaffe penger til stadig bedre anlegg, blant annet grøftegraving i utmarken.

Jukeboxen på den lokale kaféen ble samlingsstedet for å høre ny musikk, og her ble vi etterhvert kjent med både Animals, Small Faces, The Who, Hollies og Spencer Davis Group. De beste fra 60-tallet etter vår smak. Etter diverse små utskiftinger kom vi i løpet av 1967 frem til en fast kjerne i bandet. 2nd Power Unit ble det nye bandnavnet etter at vi også hadde vært innom Rubber Souls året før. Etter hvert fikk vi det til å svinge såpass bra at vi kunne påta oss våre første spilleoppdrag. For en følelse!

I egne øyne var vi superstjerner, med en liten tilhengerskare av ungjenter som hang rundt oss med tindrende øyne. I dag ville de vel blitt kalt for groupies, men gøy var det uansett.

Bandbil? Det begynte med en håndkjerre for å frakte instrumentene til nærmeste busstopp når vi skulle opptre. Senere fikk vi en bekjent med egen varevogn til å kjøre. Etter hvert fikk vi råd til å kjøpe egen (velbrukt) VW-transporter, som vi malte bandnavnet 2nd Power Unit på. STAS? Det er bare fornavnet! Nå kunne alle se hvem vi var, og at her kom pop-guttene med langt hår og det siste i 60-tallsmusikk på repertoaret.

Det svingte, og vi ble så populære at oppdragsmengden bare økte på. Vi fikk telefoner fra by'n om spillejobber og plutselig var vi på turné rundt omkring i distriktene og på diverse popklubber i Bergen. Ny jubel, og nye fans. Avisomtaler i både BA og BT, og enda flere fans.

I 1968 var v i med i Bergen Beste Band-konkurransen i Ole Bull, fikk bilde i BA, og ble dermed en del av det yrende pop/rock-miljøet i Bergen. Vi fikk møte datidens storstjerner som Kjell Karlsens Orkester, med Odd Børre og Finn Eriksen, og vi fikk pånytt bilde i avisen. For et herlig liv!

Repertoaret begynte etter hvert å bli mer avansert i takt med psykedeliaens innflytelse på våre forbilder, og med wah-wah pedal og fuzzboks kunne vi spille Cream-låter som gjorde inntrykk. Ikke mye snakk om listepop der i gården. Nei, her var det mer snakk om stemningsskapende pub-rock med appell til både allsang og til dansefoten.

Men alle gode ting har sin ende, og i 1970 var bandet av ulike årsaker i full oppløsning. Nye medlemmer kom og gikk, der blant annet Terje Steen, Leif Stenfeldt og Helge Fredheim, alle fra Page One, kom med etter tur.Til slutt smeltet 2nd Power Unit sammen med en del bergensmusikere, og skiftet navn til FG. Hobi Henet (senere forkortet til bare FG.) Da var det bare Rolf Erik som var igjen av den opprinnelige besetningen i 2nd Power Unit. Det skulle gå 15 år før den besetningen ble samlet igjen.

I 1984 gjenoppsto bandet i sin originale 1967-besetning, og fortsatte med ulike avbrudd helt frem til 2019. I en periode erstattet Jahn-Per Karlsen (fra Allison) Ingvard Andreassen på bass, og senere kom Per-Anders Hjelseth med som fast medlem på keyboard og fløyte.

I 2018 ble Rolf Erik Veland tildelt Kulturprisen Kipekjerrina, og takket for dette med å sette opp showet «Då rocken kom til Ravnanger» for fullt hus i Ravananger Grendahus. Her ble hele forhistorien om oppstart av et band langt ute på landsbygden, til første opptreden som 2nd Power Unit 17. mai 1967, fortalt. Etter showet spilte 2nd Power Unit til dans i Gredahuset til stor stemning.

Gruppen ble endelig oppløst da Ingvar Andreassen trakk seg ut i 2019.