Volvulus (latin for tarmslyng) Startet i Grisehuset da det var dyp rød plusj på veggene og sprekkene i ytterveggen ennå var unge – da ingen hadde hørt om hørselsvern eller lyd- og musikkutstyr med størrelser tilpasset anledningen, og da alle busspengene gikk til sigg.

De kjøpte et svært trommesett på Kleppestøkaien, fikk tak i en trommis og en gitarist til, tok på fingerhanskene og begynte å remje. Ikke alle kunne spille instrumenter fra før. Men de ble fort varme i det iskalde grisehuset, hvor låter som Head Ache, Evil Needle og High Granny fikk sin form. Soltvedt og Bennett stod for det meste av tekst- og låtskriving, men også Hunhammer skrev et par. Etter hvert ble det konserter på Askøy og i omegn. Et særlig høydepunkt var oppvarming for L7 på Garage i 94. Forespørselen kom ut av det blå – det var en god fjær i hatten for Volvulus. En 2. plass på Kronstadfestivalen 1994 var stas, men Saloprisen i tillegg på samme festival smakte så absolutt best. Premien var innspilling av en låt i Sigma Studio. Låten Head Ache kom på kassett, men ingen vet visst hvor kassettene har blitt av.

Band T-skjorten som figurerte Munchs Skrik-skikkelse med en elektrisk drill gjennom hodet, listet ikke opp tid og sted for kommende konserter. På ryggen stod det heller en opplisting av alle symptomene på tarmslyng (Volvulus Symptomus).

Volvulus stakk seg nok litt ut pga de to kvinnelige frontfigurene og bassist Heidi Kristensen , men sa noen «jenteband» kom det svart røyk fra bandsjelene… Soltvedt var en særdeles dyktig gitarist, og gutta stod ofte fremst på konserter for å få med seg hva og hvordan hun spilte. Bennett nektet å synge lyst, og fikk ved flere konserter kvinnelige beundrere som trodde at hun var en dude. Annaniassen på trommer leverte med presisjon og kraft, Steinfeld ga bandet et tungt og stødig fundament på bass, og Hunhammer bandt det hele sammen med solid rytmegitar og musikalsk teft.

Noe av det siste bandet gjorde før folkehøyskoler etc. spredde dem for alle vinder, var å naile bergensuttaket til NM i rock; Oslo neste for nasjonalfinalen. Der vant et obskurt band som valgte å feire seieren ved å gå løs på marmorsøylene på Sentrum Scene med motorsag…. og som likevel fikk spille på Roskilde.

Høydepunkter: 2. plass + Saloprisen, Kronstadfestivalen 1994 (demoinnspilling av Head Ache, Sigma Studio) Oppvarming for L7, Garage 1994 NM-finale i Rock, Sentrum Scene 1994

(Bildene fra live (oppvarming for L7) og i sofaen på bakrommet i gamle Grisehuset) Foto: Frank Webermann Sort/hvitt poseringsbildet; Foto: Askøyværingen)

I ettertid har flere av medlemmene fortsatt å bedrive musikk:

Soltvedt tok sololinjen og begynte å skrive egen musikk. Hun har gitt ut egne singler, plater og musikkvideoer, og spilt konserter rundt om i Norge og noen europeiske land med sin akustiske gitar. Soltvedt er nå klimaflyktning og bor i Los Angeles, hvor hun driver med musikk på fulltid. Hun spiller inn vokal for bl.a. filmtrailere, videospill, film og cinematisk pop, i tillegg til å gi ut egen musikk. Hun har også turnert i Europa med Two Steps From Hell, hvor hun er hovedsolist. Two Steps From Hell er episk orkestral musikk, som turnerer med orkester, kor og band. Soltvedt har opptredd for 55.000 mennesker på metalfestivalen Wacken i Tyskland med TSFH, spilt inn koringer for Ringo Starr, og sunget i en Steven Spielberg filmtrailer (Ready Player One).

Bennett ble med i ulike Askøyband; Kinky Doughnuts, Abandoned Drags (siden Petiko) og SOJO, i et halv-Askøyband; KVIT SKIT (med bl.a. Kjell Arne Kjærgård, Helene Nilsen, Lars Westrebø og Roger Berland), og i bybandet Poe Teaser, hvor hun fikk brynt seg på pop (!) sammen med medlemmer av bl.a. Enslaved, Audrey Horne og Gorgoroth. I dag utgjør Bennett halvparten av Askøy-duoen Jonathan Floo & Namsfogden, som gav ut sitt debutalbum FETT HÅR & PENGER I BANKEN i 2025. Dette er alternativ pop-rap på norsk, svensk, engelsk og spansk. Bennett og Siv Torin Knudsen Petersen står for låtskriving, instrumentering, vokaler og innspilling.